den ved frysing eller steking før den brukes i
buret. Ørkenrottene trenger også tilgang på
fiberrikt materiale som høy, revet papir eller
treull til bygge- og redemateriale. I tillegg
bør ørkenrotter ofte få anledning til å bade
i fin sand (f.eks. «chinchilla-sand»). Dette
hjelper til å holde pelsen i orden.
Friske grener av f.eks. frukttrær egner seg
bra både som gnageobjekt og klatrestativ.
Dorullkjerner eller andre papprør er godt
egnet som ganger og tunneler, men må
skiftes når de blir tilgriset. Røtter og små
stubber egner seg også godt i buret, og en
uthult kokosnøtt kan for eksempel gjøre
nytte som redeplass. En stor stein kan hjelpe
til med å gi struktur til gangene ørkenrottene
graver, samtidig som klørne deres slites ned.
Dersom du velger å lage innredning selv, må
du unngå maling, lakk og spiker. Leker og
innredning av plast bør også unngås siden
ørkenrottene lett vil gnage dette i stykker.
Tennene til ørkenrotter vokser hele livet.
Dette er en biologisk mekanisme som
kompenserer for den belastningen tennene
blir utsatt for ved spising av harde fôrtyper
som frø, nøtter og røtter. Dette må du ta
hensyn til hos tamme ørkenrotter. Det må
alltid være rikelig med ting å gnage på til
stede i buret, som friske greiner, røtter,
trestubber osv. Du kan også få kjøpt spesielle
gnagerprodukter beregnet for ørkenrotter i
dyrebutikker.
Plasser buret på et lyst og åpent sted,
opp fra gulvet og ikke i trekk. Buret bør
heller ikke stå i direkte sollys eller for nær
varmeovner. Sett heller ikke buret i nærheten
av TV, datamaskiner eller musikkanlegg siden
ørkenrotter er følsomme for lyd.
Siden ørkenrotter er aktive og nysgjerrige
dyr bør de få mosjonere og gå på
oppdagelsesferd i trygge omgivelser
utenfor buret, helst hver dag. Du bør alltid
holde øye med ørkenrottene under disse
lufteturene og særlig passe på at de ikke
gnager på elektriske ledninger, forsvinner inn
i smutthull, blir klemt i dører eller lignende.
7