Trasoppklinikken årsmelding 2020

PASIENTENS HELSETJENESTE 10 Det er tidlig tirsdags morgen. Avtalen med Emil var å møtes direkte på skjerm. Så er det disse tekniske vittighetene, og jeg sitter alene med stort bilde av meg selv. Jeg tar en telefon, og det er en lettere oppgitt stemme i andre enden. «Det går ikke med nettleseren jeg brukte sist!». Gjenkjennbart, for 10 minutter tidligere satt jeg med samme problemstilling. Det jeg gjorde i går, ville ikke fungere i dag. Vi får manøvrert sakene sammen. Noen minutter senere er Emil på skjerm. Det er slik vi stort sett møtes i disse dager. Brått får vi innblikk i den andres verden, et lite hjørne av det, om ikke annet. Bakgrunnen i dag er et bilde i ulike nyanser av blått. Også en pelskledd venn titter innom. Huskatten er tydelig fornøyd med at matfar kan ta samtalen fra hjemmet. Disse møtene i digital verden gjør det mulig å opprettholde kontakt, nå som det å sitte i samme rom ikke er en selvfølge. Pasientene og jeg var muligens like skeptiske til formen innledningsvis. Jeg hadde minimalt med kommunikasjon på skjerm bak meg, og tenkte det umulig kunne likestilles med samtalen i hver vår stol på kontoret. Det måtte bli en midlertidig løsning til vi kunne møtes igjen. Så går tiden, og erfaringen tilsier at dette også kan gi nye muligheter i stedet for kun å begrense. Det digitale behandlingsrommet er nok kommet for å bli. Forhåpentligvis da som en mer valgfri kommunikasjonsplattform. Det sagt, så gleder jeg meg veldig til flere av møtene er i hver vår stol her på Trasoppklinikken, med flere dimensjoner enn de to på skjermen. For som med det meste, er det også her både fordeler og ulemper. Fleksibiliteten er nyttig for flere. Det å kunne ta en samtale fra kontoret, slippe reisevei og å ha det trygge rundt seg, har flere beskrevet som positivt. Så er det også sånn at tårer, smil, usikkerhet, latter, bekymringsrynker og gestikulering ikke alltid er så lett å tyde i todimensjonalt format. Erfaringen tilsier at det er viktig å kunne sette ord på hva møtet bak skjerm gjør med samtalen. For det er annerledes, sier Emil. Også det ikke å få lufteturen tur/retur til Trasoppklinikken, men heller i etterkant av samtalen trykke på «leave». Emil tar en stor slurk av kaffekoppen. Han snakker om AA-møter som nå er stengt for oppmøte. Fellesskapet i AA har vært en viktig støtte i Emil sin prosess mot målet om rusfrihet. Lysforholdene er gode under dagens samtale. Emil har flyttet seg nærmere skjermen, og det ser det ut som om dagen er god. Han smiler stort. Større blir smilet da han forteller om gårsdagens første AA- møte digitalt! Det var en terskel som skulle forseres. Hvem hadde trodd det for ett år siden? Brått er øyekontakt, 2D og fysisk møte mindre viktig. Mestringsglede er herved erklært like levende, delbar og givende på skjerm! Linda Douat jensen, behandler på poliklinikken DELT SKJERM